Temas corner: Vil dere drepe oss?
Postet av Follo Sykkelklubb (Gruppe) den 5. Des 2006
Bilister presser syklister, på vårt idrettsanlegg. Men begge grupper må leve med hverandre.
Flere episoder har fått meg til å skrive et debattinnlegg på www.oblad.no, nettutgaven av Østlandets Blad. Der går jeg i rette med bilister som opptrer bøllete overfor oss syklister.
Når jeg nå skriver her på hjenmmesiden til Follo SK, minner jeg om at også vi skal opptre hensynsfullt. Dessuten må vi sykle passivt i den forstand at vi må unngå farlige situasjoner selv om retten er på vår side. Skulder mot skulder - der den ene "skuldra" er en bil, er en duell vi er dømt til å tape.
Samtidig er det viktig å at både vi og bilister er klare på at landeveien er idrettsarenaen for en landeveissyklist, med de rettigheter og plikter som det fører med seg. Det er få sykkelstier som egner seg til hardtrening på sykkel.
Nedenfor gjengir jeg innlegget i oblad.no. Hvordan diskusjonene utvikler seg, kan dere følge med der.
Ha en fin-fin dag!
Terje Marøy
***
Fra åpent forum i oblad.no
Kjære debattanter
Min høye alder til tross, Follo SK har bedt meg pese ungdomssyklistene på landevei framover. Fra jeg selv var aktiv på 60-tallet ser jeg en merkbar endring i mange bilisters reaksjoner langs landeveien.
Nå tror jeg godt om mine medtrafikanter, så jeg tror ikke at dere er ute etter å avlive oss, selv om det er farlig nær noen ganger. Derimot tror jeg det er mangel på kunnskap om hva sykkelsport er som kan få folk til å reagere. Derfor inviterer jeg til debatt om dette.
1. Bilister har god kontroll over sin egen adferd. Men de vet ikke hvordan en syklist reagerer når de kjører tett innpå bakfra, henger på hornet og sprøyter oss ned med spylevæske. Jeg skvetter, når en skvetter i et treningsfelt, oppstår lett domino - hele feltet skjærer ut, i verste fall med velt eller kollisjon som resultat.
Jeg skjønner godt at bilister kan la seg irritere av at syklister sinker trafikken, men løsningen er definitivt ikke å markere seg med bilen mot en myk trafikant.
2. Vi bruker sjelden sykkelstiene, av flere grunner. For det første er det uforsvarlig å sykle i 60-70 km/t på en smal sykkelsti, hvor man nede i første dump kan møte en far med barnevog og svigermor med en dachs i bånd tversover stien. For det annet finnes ikke sykkelkonkurranser med idealtid, for eksempel verdensmester i å holde seg nærmest 20 km/t.
Dessuten fins ikke sammenhengende sykkelstier som gjør det mulig å trene effektivt med sykkel. Man må på landevei for å kunne holde vedvarende trykk på pedalene i de to-fire timene som en vanlig treningsøkt varer.
Så når dere bilister - med god grunn blir irritert over at vi okkupperer veien - så fins det fra vår side gode grunner til å gjøre nettopp det.
3. Vi kjører to i bredden, det er også en grunn til dette. I 40 km/t på flat vei utgjør luftmotstanden 85 prosent av den motstand vi slåss mot. Når vi ligger på hjul, bruker vi bare 70 prosent av den kraft som den som drar feltet. Å ligge på lang rekke, ville bety at bare førstemann får effektiv trening. Derfor bytter vi på.
Det er heller ingen løsning å trene hver for oss, fordi vi da ikke får trent i det tempo vi skal konkurrere, og vi trenger trening for simpelthen å kunne bevege oss rett i et sykkelfelt.
4. Spesielt i rundkjøringer må både vi og bilister være oppmerksomme. Vi har vikeplikt fra venstre, som alle andre. Problemet er at når vi ligger i et større feltyt, kan det være klar bane for første del av feltet, mens bakre del har vikeplikt. Da er det fort gjort at vi har for mye oppmerksomhet på bakhjulet til mannen foran i stedet for bilen fra venstre. Selv om feilen er vår, hjelper det ingen om vi straffes med påkjørsel.
5. Ofte vil bilister lære oss ei lekse ved å presse oss inn mot autovernet, flere trailerepisoder handler om nettopp dette. Når vi presses inn slik, har vi ikke manøvreringsrum når vi blir slått ut til side av luftbølgen rundt bilen. Dermed er det fort gjort å stivne i kroppen og få et ufrivillig slag til side. Havner vi under en trailer er det dessverre bare en utgang. Dette har litt med psykologi å gjøre. Det er ikke vanskelig å balansere på ei fjøl som ligger på bakken. Heis samme fjøla 50 meter opp, og de færreste vil klare å balansere på den. Samme skrekk får vi med en trailer fem cm fra styret,
6. Ofte opplever vi at bilister kjører forbi oss, for så å bremse opp og svinge til høyre inn i et kryss eller boligfelt fem meter foran oss. Bråbremsing i et felt går nesten alltid galt.
***
Summa sumarum, jeg bere dere som den sterke trafikant ta hensyn til oss myke som vil drive sporten vår. Selv føler jeg dette særlig ille når jeg sykler med ungdommene våre, og opplever slikt som her er beskrevet. Noen ganger er vi selv skyld i farlige situasjoner - men det hjelper ingen om en av oss blir drept.
Vis hensyn. Så skal nok vi - entusiaster i landets sykkelklubber - gi dere sykkelsprestasjoner dere kan glede dere med foran tv'en i åra som kommer.
Med vennlig hilsen
Terje Marøy
Min høye alder til tross, Follo SK har bedt meg pese ungdomssyklistene på landevei framover. Fra jeg selv var aktiv på 60-tallet ser jeg en merkbar endring i mange bilisters reaksjoner langs landeveien.
Nå tror jeg godt om mine medtrafikanter, så jeg tror ikke at dere er ute etter å avlive oss, selv om det er farlig nær noen ganger. Derimot tror jeg det er mangel på kunnskap om hva sykkelsport er som kan få folk til å reagere. Derfor inviterer jeg til debatt om dette.
1. Bilister har god kontroll over sin egen adferd. Men de vet ikke hvordan en syklist reagerer når de kjører tett innpå bakfra, henger på hornet og sprøyter oss ned med spylevæske. Jeg skvetter, når en skvetter i et treningsfelt, oppstår lett domino - hele feltet skjærer ut, i verste fall med velt eller kollisjon som resultat.
Jeg skjønner godt at bilister kan la seg irritere av at syklister sinker trafikken, men løsningen er definitivt ikke å markere seg med bilen mot en myk trafikant.
2. Vi bruker sjelden sykkelstiene, av flere grunner. For det første er det uforsvarlig å sykle i 60-70 km/t på en smal sykkelsti, hvor man nede i første dump kan møte en far med barnevog og svigermor med en dachs i bånd tversover stien. For det annet finnes ikke sykkelkonkurranser med idealtid, for eksempel verdensmester i å holde seg nærmest 20 km/t.
Dessuten fins ikke sammenhengende sykkelstier som gjør det mulig å trene effektivt med sykkel. Man må på landevei for å kunne holde vedvarende trykk på pedalene i de to-fire timene som en vanlig treningsøkt varer.
Så når dere bilister - med god grunn blir irritert over at vi okkupperer veien - så fins det fra vår side gode grunner til å gjøre nettopp det.
3. Vi kjører to i bredden, det er også en grunn til dette. I 40 km/t på flat vei utgjør luftmotstanden 85 prosent av den motstand vi slåss mot. Når vi ligger på hjul, bruker vi bare 70 prosent av den kraft som den som drar feltet. Å ligge på lang rekke, ville bety at bare førstemann får effektiv trening. Derfor bytter vi på.
Det er heller ingen løsning å trene hver for oss, fordi vi da ikke får trent i det tempo vi skal konkurrere, og vi trenger trening for simpelthen å kunne bevege oss rett i et sykkelfelt.
4. Spesielt i rundkjøringer må både vi og bilister være oppmerksomme. Vi har vikeplikt fra venstre, som alle andre. Problemet er at når vi ligger i et større feltyt, kan det være klar bane for første del av feltet, mens bakre del har vikeplikt. Da er det fort gjort at vi har for mye oppmerksomhet på bakhjulet til mannen foran i stedet for bilen fra venstre. Selv om feilen er vår, hjelper det ingen om vi straffes med påkjørsel.
5. Ofte vil bilister lære oss ei lekse ved å presse oss inn mot autovernet, flere trailerepisoder handler om nettopp dette. Når vi presses inn slik, har vi ikke manøvreringsrum når vi blir slått ut til side av luftbølgen rundt bilen. Dermed er det fort gjort å stivne i kroppen og få et ufrivillig slag til side. Havner vi under en trailer er det dessverre bare en utgang. Dette har litt med psykologi å gjøre. Det er ikke vanskelig å balansere på ei fjøl som ligger på bakken. Heis samme fjøla 50 meter opp, og de færreste vil klare å balansere på den. Samme skrekk får vi med en trailer fem cm fra styret,
6. Ofte opplever vi at bilister kjører forbi oss, for så å bremse opp og svinge til høyre inn i et kryss eller boligfelt fem meter foran oss. Bråbremsing i et felt går nesten alltid galt.
***
Summa sumarum, jeg bere dere som den sterke trafikant ta hensyn til oss myke som vil drive sporten vår. Selv føler jeg dette særlig ille når jeg sykler med ungdommene våre, og opplever slikt som her er beskrevet. Noen ganger er vi selv skyld i farlige situasjoner - men det hjelper ingen om en av oss blir drept.
Vis hensyn. Så skal nok vi - entusiaster i landets sykkelklubber - gi dere sykkelsprestasjoner dere kan glede dere med foran tv'en i åra som kommer.
Med vennlig hilsen
Terje Marøy
Kommentarer
Logg inn for å skrive en kommentar.