Folloryttere fikk en grei gjennomkjøring i Kattegattouren 21.-22.4

Follo stilte med fire deltakere i terrengrittene i Falkenberg og Varberg. På lørdagen går det en tempo på ca 2km. Senere på dagen er det et rundbaneritt i samme parkområde. Begge løypene foregår på enkelt underlag og byr på høy fat og mange akselrasjoner.

Heidi Lesteberg fikk tøff konkurranse i klassen sin. Jentene i 13-14 års-klassen hadde tider som stod seg bra også i de eldre klassene. Heidi fikk 3.plass både på tempoen og rundbanerittet. Av en eller annen grunn valgte arrangørene å slå sammen klassene menn junior, elitegutta og herrer 30. Med dette ble det et stort startfelt. Kristian Johansen og Christian Sandstø gjorde det bedre i tempoen enn forventet. Ingen av de er direkte sprintere. På rundbanerittet imponerte Kristian ved å komme inn som nr.8 totalt og som nest beste junior. Bare litt over minuttet bak viser at gutten har fått bedre trøkk på flatene i år. Christian kom inn over 4 ½ min bak vinneren og langt bak i køen. Smilende kommer han syklende mot meg og ber meg kjenne på bakhjulet hans. Det var så vidt jeg klarte å dra det rundt. Det viste seg at stempelet på skivebremsen hadde lagt seg innpå. Dette hadde skjedd rett før starten gikk. Jeg blir skikkelig imponert. Her fullfører Christian og gjør så godt han kan selv om betingelsene er håpløse. Og så kommer han bare smilende og er hyggelig. Jeg vet at mange ville ha brutt eller sagt mindre fine ord. Kanskje også kastet sykkelen av gårde. Men ikke denne gutten, nei! Selv kjører jeg inn til 2.plass på tempoen og 3. på rundbanerittet. Med disse kort hektiske løpene fikk jeg astmaproblemer, men beina har vel også vært piggere enn dette også.

På kvelden tar vi oss en tur på en kinarestaurant. Dette er ofte en fin måte å få mye mat og rask servering. Vel, vel forretten kom etter 1 ½ t. Desserten etter3t. Mens vi spiste spurte guttene meg om råd for hvordan de skulle legge opp morgendagen med så sen start som kl. 14. Rådet mitt var at de slappet helt av på formiddagen eller eventuelt tok seg en trilletur på morgenen. Jeg skulle bli med Heidi og se på løypa kl.8.30. Vi våknet til regnvær.

Etter en ny natt på cella Festningens vandrerhjem (tidligere fengsel) er vi klar for løp i den tekniske løypa i Varberg. Vi gikk en tur i løypa på fredagen. Da var den tørr og rask. Nå var den våt og gjørmete. Heidi og jeg fikk oss en runde i løypa og studert de tekniske punktene nøye. Igjen kjører Heidi greit og får en ny 3. plass. Vi har sett henne piggere, men hun viser bra innsats og sykler bra teknisk. Etter å ha sekundert og hjulpet Heidi går jeg til bilen og tar meg en matbit. Da tar jeg en ny sjekk av programmet og får lettere sjokk: Jeg skal starte kl. 11.25, og ikke kl. 14 som guttene hadde sagt. Nå var kl. 11. Jeg fikk Heidi og Moren, Gunn, til å ringe guttene og informere dem. Imens gjorde jeg meg klar og fikk meg litt oppvarming. Ikke overraskende så jeg ikke noe til Folloguttene. De skulle jo komme seg opp fra byen og i treningstøy. Jeg stiller opp sammen med de andre damene bak herrefeltet. Vi skulle starte 1min bak denne gruppa. Løpet deres drar i gang uten Kristian og Christian til start. Nå telles starten våres ned. Med halvminuttet igjen runder to gutter i rosa trøyer haugen med full fart mot oss. Både damene og dommerne skjønner lite. Jeg roper at mennene akkurat har startet og ber de kline til. Akkurat idet de runder foran startstreken vår sier dommerne at det er 15 sek igjen. Når vi kommer i gang ser jeg at gutta virkelig har fått fart på seg. De forsvinner fort ut av synet. Løypa går mye i slynger og jeg kan se at de fort har tatt igjen en del av konkurrentene og ligger langt foran meg. Jeg ligger i starten på 3. plass. Litt før halvveis passerer jeg hun foran og jobber med å få litt forsprang. Hun ledet med ca 15 sekunder på meg fra 2. etappen i går. Jeg kjemper og sliter under de sugende forholdene og holder unna. I mål tikker sekundene og det viser seg at det går min vei. Vinneren lå jeg også et stykke bak også på denne etappen. Sånn er det bare, når konkurrentene er 25 år yngre. Ikke lenge etter min målgang ruller mennene inn. De kjører flere runder enn oss damene. Bare rundt 3min bak vinneren kommer Kristian i mål. Han har kjørt seg helt opp til 8. plass. Christian kommer i mål som nr. 16. Igjen bare smil å se.

Heldigvis hadde de pakket ferdig. Christian hadde skiftet i bilen opp. Bremsesporene viste at de hadde gitt full gass for å nå starten. I etterkant fortalte de at de hadde følt det inspirerende å prøve og hente inn folk. Kristian syntes det godt og kunne kjøre alene og kjøre sitt eget løp. Vel jeg har bedt gutta jobbe med å kunne åpne hardere på rittene, men kanskje vi skal gjøre det på en annen måte videre?

Kristian Johansen (tv) og Christian Sandstø (th)