NY BRONSEMEDALJE I VM I CYCLOCROSS

For variasjon og utvikling er det viktig å ta nye utfordringer. Derfor har jeg for tredje år på rad deltatt i en del internasjonale cyclocross løp på høsten og vinteren. I Norge arrangeres det ikke slike løp.Foruten å sykle løp i Sverige og Danmark har jeg delatt i VM for veteraner i Belgia.

Cyclocross er svært populær nedover i Europa. Spesielt i Belgia, Nederland, Tjekkia, Italia og Tyskland er det en utbredt sport. Sesongen varer fra oktober ot ut i februar. VM for eliten går siste helg i januar, i år er den lagt til Italia. Løypene er på rundt 3km, med en blanding av asfalt, grus, gress og stier, men innlagte plankehinder og trapper hvor utøverne må hoppe av og løpe med syklene.Med innslag av mange svinger, blir det intens sykling med stadige akselrasjoner. Eliten skal ha en konkurransetid på rundt 1 time, damer og juniorer 40minutter. I verteran VM kjøres det enda kortere. Noen har cyclocross som en hovedgren og bruker landeveissykling og MTB-løp som trening til sin sesong. På den andre side ser vi mange av de beste innen landevei og MTB som bruker cyclocrossløp som nyttige forberedelser før sin hovedsesong. Sykkelen vi bruker ligner på en racersykkel, men har terrengbremser og smale knastedekk. Det er lov å motta hjelp under løpene. De fremste har en eller to reservesykler i teknisk sone, som de kan bytte til om det skjer uhell eller om sykkelen fungerer dårlig om det er gjørme.

Torsdag 17. januar dro jeg for tredje gang til Mol i Begia for å delta i VM. Også i år bodde jeg sammen med svenskene. Løypa er omtrent lik fra gang til gang. Den er spesiell, men morsom. 500m går på asfalt ved start og målpassering. Resten går på sandbunn. Rett etter startstrekket svinger vi rett inn i sanddyner ut mot stranda. Her blir det alltid kaos. Noen har teknikk og kraft til å tråkke seg igjennom, mens de fleste hopper av og løper. Videre går traseen i slynger på et begrenset område. To hauger er bygd opp med trappeseksjoner vi løper opp, der vi kaster oss raskt på syklene og rulle ned, for så å kaste oss inn i ny sving. Det er imponerende å se hvordan enkelte kommer inn mot trappene i høy fart, svinger det ene beinet bak setet, står på den ene pedalen og hopper av i stor fart rett før første trinn, løfter opp sykkelen og beiner opp trappa. Alt bare i flotte glidende bevegelser. Det er som å se de beste går inn på standplass i skiskyting. De løser oppgavene metodisk og raskt. Selv har jeg øvd en del på det og tror det er til klar nytte for også min terrengsykling. Det er små høydeforskjeller og høy fart. Alt i alt ligner det et gateritt lagt i terrenget. Ofte er ryttere med bra motor, bra kraft og god teknikk som hevder seg.

Min motor er i hovedsak trimmet ved løping i høst. I jula var jeg 2 uker i Sør Afrika og fikk syklet. Ellers har det bare blitt sykling ved bruk av ergometersykkel. De siste ukene har det blitt mange intervalløkter, ofte lagt opp lignende det vi møter i cyclocoss med høy intensitet og tempoveklinger. Cyclocross-sykkelen har jeg bare brukt på løp tre ganger i høst. Ved trening i løypa på fredagen kom jeg allikevel raskt til rette. Teknikken sitter mye i kroppen fra terrengsyklingen. Vi syklet en del runder for å se på sporvalg, øve trappeseksjonene og jobbe med teknikken ved å sykle i sanddynene. I år følte jeg at jeg virkelig begynte å få dreis på syklingen på stranda. Gjentatte ganger klarte jeg, ved å holde oppå styret og lene meg bakpå, å "surfe" utover i høy fart. Det gikk klart raskere enn å løpe, og så kostet det mindre krefter. Det gav meg en ekstra selvtillitt før løpet.

I Belgia stesser de ikke mye når de arranger ritt. Det er ingen forhåndsåmelding og påmeldingen begynner først en time før start. Noe som ikke er populært. Alle vil ut og se på forholdene i løypa og få varme opp godt før et slikt intenst løp. Seeding skal det egentlig være, men her ropes utøveren opp helt tilfeldig. Til tross for tredjeplass i fjor måtte jeg stå i andre rekke. Ut av asfalten lå jeg som 4-5. Konkurrentene hoppet av og begynte å løpe, mens jeg fulgte taktikken min og syklet på ut mot stranda. I stedet for å forsere i feltet, gjorde glepping med kjedet at farta stoppet opp og folk løp forbi. Disse tekniske probleme forsatte halve løpet. Teten forsvant fort ut av synet. Jeg hadde kommet bak mange "sinker" som tok det svært pent i svingene. En stund var jeg nede på 9.-10. plass. Jeg klarte å holde meg offensiv og benyttet enhver anledning til å passere. Når sykkeln begynte å fungere hadde jeg mye ubrukt energi og kunne virkelig trå på. En runde før mål lå jeg på femte plass. Jeg hadde lagt meg på hjul opp asfaltstrekket. Tredje dame lå 30-40meter foran. På slutten av asfalttrekket spurte jeg forbi dama føre og kastet meg inn i svingen. Nå valgte jeg den sikre taktikken og hoppet av og løp. Beinet forbi tredje dame, kastet meg på sykkelen og gav full gass. Konsenterte maksimalt. Forserte inn i svingene, tråkket på og så at de bak fort forsvant ut av synet. Etter runding ble jeg overraskende vinket inn og stoppet. De syntes 23 minutter var nok. Jøss tenkte jeg, var det alt! Etter alt tullet i starten hadde jeg bare rukket med et "intervalldrag". Skulle det ikke koste mer å ta en bronsemedalje? Fra de to tidligere årene hadde jeg erfaring med tøff pining i 1/2time.Nei da det var vel en grei bekreftelse på at grenntreningen har vært gjort bra. At både intervalltrening og styrketråkk hadde vært skjøttet bra.

For alle som skulle ha lyst til å se hva cyclocross er så regner jeg med at det er mulig å se sending fra VM i Italia. Eurosport pleier å sende, men ofte på opptak noen dager etter. Forøvrig kan nevnes at mange krefter jobber for å få til cyclocross konkurranser i Norge i høst. Dette for å få ypperlig gjennomkjøring og øke tekniske ferdighetene både hos landeveis- og terrengsyklistene. Kanskje det kan bli slik det har vært i Sverige i høst, en arena hvor de beste på landevei og MTB kan måle kreftene mot hverandre.

Hilsen Gjertrud Bø